Grønland neste

En måned igjen, så er det på ski over Grønland. Før det skal påsken feires med 8 dager i Sarek, nord i Sverige. Dette området har jeg siklet på i mange år, og i år har jeg en god unnskyldning for å besøke indre-fileten til Sverige; forberedelse til Grønland på ski. De siste månedene har vært lett blanding av trekking av dekk, langrenn og fjellturer i Norge med pulk og telt.

På ski over Grønland er en tur jeg har visst i mange år at jeg skal gjøre, det har bare vært spørsmål om tid. D jeg kom hjem igjen fra Himalaya i høst meldte jeg meg på en organisert tur med en gang. Lettest det, og det er hyggelig å være sammen med andre på tur også. Gjengen virker fin den, vi var for noen helger siden på Haukeli og trente. Forrige helg var jeg på Venabufjellet mot Rondane i 3 dager. Så ikke et menneske jeg, selv om været var tidvis greit.

New Zealand 0 km Christchurch missing luggage

Saa har det hendt, ingenting av bagasjen jeg hadde med har kommet fram, sykkelen er et eller annet sted i verden, sammen med alt det andre. AA huffameg, saa dumt det er i dag. Uten telt, dro jeg inn til Christchurch sentrum, og fikk meg en seng paa et hostel. Kan ikke faa si det sterkt nok hvor mye bedre det er aa slaa opp teltet, kulen ned med en god lydbok, istedet for a maatte passe paa alle tingene mine, saa de ikke blir stjelt, de faa jeg har pr tiden. Skal jeg noen gang skrive en bok, skal den hete Den siste teltaren.

Maalet naa, er aa holde motet oppe, ha tro paa at sykkelen kommer snart. Ringte flyselskapet, Quantas, og de hadde faatt inn 76 kolli, som skulle gjennom tollen. Kanksje er mitt der???

Kjiiip start, men daarlig generalprove kan jo bli en bra premiere.

Varmt er det ihvertfall, og jeg har drukket kaffe. Noe positivt er det paa gang, ihvertfall, nemlig en dusj.

Ha det fint hjemme.

New Zealand 0 km Gardemoen

Heisann

Har fått sjekket inn bagasjen, 8 kg, og sykkel 26 kg. Måtte betale for sykkelen. SAS burde skamme seg. For oss som reiser så miljøvennlig, burde de ha betalt seg et alebi, ved å gi meg fribillett. Men men. Broderen kjørte meg til gardemoen, etter en bedre frokost kl 4 45. Egg, bacon og kaffe, på radioen var det spill våken, for de som kjenner det programmet. Takk for frokosten, Vic, bare synd flyet går kl 1640, så det er noen timer å slå ihjel her.

Vel, nå er jeg på vei, jeg gleder meg. Bilder blir det ikke fra Gardemoen, men frykt ei, det sal bli nok av de når jeg lander på New Zealand, Christchurch på onsdag.

Halifax - 7038 km

Sitter i Bergen på konferanse, og mimrer om Canada. Jeg nådde Halifax 15. juli. For de som er interessert i statistikk, ble turen unnagjort på 58 dager, snitt pr dag 121 km. Jeg hadde en hviledag i Thunder Bay, ellers ble det sykling hver dag. Hviledagen i Thunder Bay hadde jeg droppet, men jeg trengte å kjøpe noen deler til sykkelen, og byen var fin den.

Følelsen å sykle over broen til Halifax var nydelig. Før turen hadde jeg to planer. Den ene var en kort tur til Quibec, den andre var å ta en tur til Halifax. Jeg rakk det siste. I Halifax var det festival, og Tall ships var der samtidig med meg. Kiss skulle ha konsert, og helgen før hadde Paul fra Beatles hatt konsert.

Lufthansa knuste sykkelen min på turen hjem. Ingen erstatning fra dem, men mye ubehag. Til syklister, kan dere unngå dette flyselskapet, gjør det.

For dere soom vil lese om flere sykkelturer, følg med. Håper det ikke blir alt for lang tid til før neste lange tur.

So long

Prince Edward Island - 6590 km

PEI er et fantastisk sted. Godt vaer, fine sykkelveier og en utrolig rod sand. Her dyrkes det poteter. Minner meg sterkt om Radoy. Etter aa ha traakket paa skikkelig en stund, har jeg tid til aa roe den ned de siste dagene foer jeg flyr hjem. Folk her er saa hyggelige. Eieren av campingplassen i gaar, Cumberland camping spanderte et par ol paa meg. Og for en utsikt, for en utsikt. Det er havet, den gode gamle Atlanterhavssjoen, for en lukt, for et sted.

Typisk traff jeg ei lita snella fra Slovakia i gaar. Vi fant tonen, og alt var bra, rent bortsett fra en ting, hun skulle vest og jeg skulle ost. Men skitt au, livet gaar videre, tror jeg.

Sykkellivet er saa herlig, bare traakke paa, se nye plasser og nyte livet, jeg tror jeg burde bli proff i aa reise med sykkel, saa er det noen som vet om noen som vil sponse, ta kontakt.

Til Arne: Lykke til paa forste reise utenlands med gluten, eller var det uten?

Naa er tankene alle steder, og jeg prover aa utnytte de siste dagene som best. Etter saa mange dager paa sykkelsetet har jeg fortjent det. Neste stopp er Halifax, jeg skjelver ved aa tenke paa det. Nesten i maal etter naer et aars planlegging. Huttemegtu, det er stort.

So long

Perth-Andover - 5970 km

Saa er jeg i New Brunswick, bare ca 600 km fra maalet, Halifax. Jeg har bestilt flybilett til Toronto, alt er klart for hjemreise. Men foer det, foer det, skal jeg bare nyte de siste km inn til Halifax. Med god tid, sliten kropp og masse film og video ledig, er det bare en nytelse. Frokost i dag? Hamburger paa et sted som heter A&W, med root beer, som smaker som tankrem. Forferdelig. De siste dagene har vært regnfulle. Ikke skjønner jeg hvorfor det skal regne saann, naar det er et bedre alternativ med sol og medvind. Og den ene sykkelvesken lukter skikkelig pøkk naa. Men sokkene passer jeg paa aa vakse hver dag i dusj med shampo, saa de lukter Herbal Essence, og er prensentable. Noe annet er det med ullgenseren min, den lukter noe stramt. Men varm, det er den. Og det er bra, for det er kaldt ute.

Jeg var glad for aa forlate Quebec, alt der var saa vanskelig, bibliotekene var stengt, og alt var bare klabb og babb. Fine sykkelstier, dog. De siste milene syklet jeg paa noe som heter La Route Verte 8, dden gønne ruten nr 8, for de som ikke er saa stive i fransk. Den eneste setningen jeg kan er vel ikke saa fin, noe saant som volle vous cousve aveq et eller annet, som jeg har passet paa aa ikke si. Skitt au.

Jeg gleder meg til aa se Atlanterhavet igjen. Det blir i morgen, tror jeg. Turen er inne i en rar fase. Jeg gleder meg til aa være ferdig, men samtidig prøver jeg aa drøye saa lenge som mulig, for aa nyte de siste 10 dagene paa veien. Canada er saa stort, at en tur paa tvers av dette landet innebærer aa sykle gjennom saa forskjellig landskap, og paa en lang tur, blir intrykkene saa mange at det vil ta litt tid aa fordøye turen.

Neste blogg blir sikkert fra Halifax. Naa maa jeg bare finne ei sykkelsjappe, saa jeg faar byttet pedaler. Haaper det er en i Fredricton. Det gjør vondt aa kjenne hvor slitte kulelagerne i venstre pedal er. Og før jeg hopper paa flyet, skal jeg ha nye sko. En gang fløy jeg buisnesscalss etter en sykkeltur, og det var ingen som satte seg vesiden av meg. Forstaaelig.

Until then, the end.

Riviere du loup - 5718 km

Quebec, er folk dumme her? Ingen snakker engelsk, og i tillegg har jeg hatt motvind saa det holder gjennom hele provinsen. Men i dag kommer jeg til Edmunston, New Brunswick, og da er det bare et kort lite stykke til endepunktet. Sykkelveiene her er fine, men vaeret er forferdelig, regn, regn, regn. Heldigvis er jeg ikke vaat, men har en torr sovepose. Men skoene stinker, og for jeg flyr hjem, skal jeg kjope nye. De siste dagene har det gaatt svaert fort paa sykkelen, 150 km, 170 osv. Jeg har topplos. Pedalene er utslitte etter nesten 12 000 km, saa jeg maa skifte dem.

I Quebec city havnet jeg som vanlig paa helt galt sted. Jeg maatte over en bro, og istedet for aa komme paa sykkelstien, havnet jeg i veibanen. Jeg fikk reddet meg ved aa kaste all bagasje over gjerdet, kaste sykkelen over gjerdet og hoppe over til trygghet. I Quebec var det en 20 % bakke, som var kul nok den.

For tiden kan jeg ikke faa i meg nok mat, jeg spiser og spiser. Naar det er vaatt og kaldt i tillegg bruker kroppen enormt med energi. Men jeg ser snart enden, og snart kommer jeg til en provins hvor alle snakker engelsk, saa hipp hipp.

Men jeg har syklet ved havet et par dager, havet, lyden og lukten av det, ingenting slaar det. I natt campet jeg ved sjokanten, selv mesd en vaat natt var det perfekt.

Ingen bilder forelopig, da maskinen er skikkelig daarlig. Men det kommer. Saa da er det bare aa komme seg ut, gjore 100 km til i dag og vaere lykkelig.

Salu.