mandag 6. juli 2009

Perth-Andover - 5970 km

Saa er jeg i New Brunswick, bare ca 600 km fra maalet, Halifax. Jeg har bestilt flybilett til Toronto, alt er klart for hjemreise. Men foer det, foer det, skal jeg bare nyte de siste km inn til Halifax. Med god tid, sliten kropp og masse film og video ledig, er det bare en nytelse. Frokost i dag? Hamburger paa et sted som heter A&W, med root beer, som smaker som tankrem. Forferdelig. De siste dagene har vært regnfulle. Ikke skjønner jeg hvorfor det skal regne saann, naar det er et bedre alternativ med sol og medvind. Og den ene sykkelvesken lukter skikkelig pøkk naa. Men sokkene passer jeg paa aa vakse hver dag i dusj med shampo, saa de lukter Herbal Essence, og er prensentable. Noe annet er det med ullgenseren min, den lukter noe stramt. Men varm, det er den. Og det er bra, for det er kaldt ute.

Jeg var glad for aa forlate Quebec, alt der var saa vanskelig, bibliotekene var stengt, og alt var bare klabb og babb. Fine sykkelstier, dog. De siste milene syklet jeg paa noe som heter La Route Verte 8, dden gønne ruten nr 8, for de som ikke er saa stive i fransk. Den eneste setningen jeg kan er vel ikke saa fin, noe saant som volle vous cousve aveq et eller annet, som jeg har passet paa aa ikke si. Skitt au.

Jeg gleder meg til aa se Atlanterhavet igjen. Det blir i morgen, tror jeg. Turen er inne i en rar fase. Jeg gleder meg til aa være ferdig, men samtidig prøver jeg aa drøye saa lenge som mulig, for aa nyte de siste 10 dagene paa veien. Canada er saa stort, at en tur paa tvers av dette landet innebærer aa sykle gjennom saa forskjellig landskap, og paa en lang tur, blir intrykkene saa mange at det vil ta litt tid aa fordøye turen.

Neste blogg blir sikkert fra Halifax. Naa maa jeg bare finne ei sykkelsjappe, saa jeg faar byttet pedaler. Haaper det er en i Fredricton. Det gjør vondt aa kjenne hvor slitte kulelagerne i venstre pedal er. Og før jeg hopper paa flyet, skal jeg ha nye sko. En gang fløy jeg buisnesscalss etter en sykkeltur, og det var ingen som satte seg vesiden av meg. Forstaaelig.

Until then, the end.

1 kommentar:

Arne Kvalvik sa...

Hei Øyvind
Takk for reisebrev igjen. Drar nå på 2 uker ferie til Hitra og skal ha pause fra telefon/pc.
Kjenner igjen følelsene du beskriver ved slutten av en slik flott opplevelse du har. Man er både lettet og glad for det man har fått oppleve, og samtidig er der en vemodighet over at man skal forlate disse fine opplevelsene.
Tror Thor Hushovd sin replikk kan være betegnende for dine holdninger,- han sa: "Jeg er ingen sutrebukk".
God tur hjem igjen.

Kogahilsen
Arne