PEI er et fantastisk sted. Godt vaer, fine sykkelveier og en utrolig rod sand. Her dyrkes det poteter. Minner meg sterkt om Radoy. Etter aa ha traakket paa skikkelig en stund, har jeg tid til aa roe den ned de siste dagene foer jeg flyr hjem. Folk her er saa hyggelige. Eieren av campingplassen i gaar, Cumberland camping spanderte et par ol paa meg. Og for en utsikt, for en utsikt. Det er havet, den gode gamle Atlanterhavssjoen, for en lukt, for et sted.
Typisk traff jeg ei lita snella fra Slovakia i gaar. Vi fant tonen, og alt var bra, rent bortsett fra en ting, hun skulle vest og jeg skulle ost. Men skitt au, livet gaar videre, tror jeg.
Sykkellivet er saa herlig, bare traakke paa, se nye plasser og nyte livet, jeg tror jeg burde bli proff i aa reise med sykkel, saa er det noen som vet om noen som vil sponse, ta kontakt.
Til Arne: Lykke til paa forste reise utenlands med gluten, eller var det uten?
Naa er tankene alle steder, og jeg prover aa utnytte de siste dagene som best. Etter saa mange dager paa sykkelsetet har jeg fortjent det. Neste stopp er Halifax, jeg skjelver ved aa tenke paa det. Nesten i maal etter naer et aars planlegging. Huttemegtu, det er stort.
So long
2 kommentarer:
Og når du er på gangen att, ynskjer du deg ...? Me er spente og ventar deg heim. Alle meiner du er sprø, og den tøffaste av oss alle.
VEL HEIM.
Harald JS
Hei!
Det ser ut som du har hatt en kjempetur. Veldig fin blogg!!. Det blir vel ikke lenge til neste prosjekt.
Snakkes!
Rolf M.
Legg inn en kommentar