mandag 25. mai 2009

Armstrong - 610 km

Halveis paa 6. sykkeldag, og jeg stortrives. Det gikk fint aa komme ut av Vancouver. Det var oes poes regnvaer, som var like bra, fordi jeg syklet gjennom noen mer tvilsomme stroek. Men etter en 30 km ble det flott. Jeg hadde fryktet aa komme ut av Vancouver, men det gikk bare fint.

Etter ca 50 km begynte det som jeg vil kalle kvalitetssykling paa vei nr 7. Flotte veier, lite trafikk, og et fantastisk landskap, langs Frazer river. Det var flatt det meste av dagen, og jeg endte vel paa i overkant av 12 mil.

Neste dag hadde jeg gledet meg til. Jeg skulle sykle gjennom Hope, og opp til Manning park over Allison pass. Her var det en reel mulighet for aa se bjoern. Vaeret slo helt om, og foerste klatring ble foretatt i 36 celsius, puh. Jeg vet ikke om det er noen i hele verden som ikke burde bruke briller enn meg selv. Svetten drev, og rant ned paa brillene. Men saa aapnet sykkelhimmelen seg. En dal saa flott at kameraet gikk hel amok. Til alt hell saa jeg en oern med en oerett i kloa. Fantastisk. Jeg valgte aa overnatte like foer klatringa til Allison pass. Om jeg var hoey i hatten da jeg la meg til aa sove? Jeg sovnet naa iallefall.

Neste dag var en kremdag. Foerst ca 20 km med nydelig klatring. Viktig aa huske aa snu seg av og til, for det var spektakulaert syn bak. Bena er overraskende friske, og det er ingen problemer aa ta en hard oekt om dagen. Paa veien opp traff jeg Theo, en fyr fra Vancouver, som var paa sykkeltur. Med en hard klatring trodde jeg det skulle vaere flatt ned til Prinston, men det var det ikke. En ny lang klatring var noedvendig, foer jeg kunne trille ned og slaa opp teltet. En kremdag av de store.

Neste dag var den fineste saa langt. Jeg syklet ned en skikkelig cowboydal ned til Keremeos. Keremeos er en helt fantastisk kul by, her foeler du deg som i ville vesten. Tilfeldigvis var det et motorsykkeltreff den dagen, og det var sikkert 200 Harley og choppers. Jeg stortrivdes. Men jeg skulle videre til Pinticton den dagen, som er starten paa Okanagan Valley. Her er det oerken, varmt og toert. Foer asa si det saann, jeg holder paa aa lade videokameraet naa, etter aa ha syklet denne fine dalen. Det produseres vin her, men jeg drikker oel.

Saa naa er jeg paa vei opp til Rocky mountains, og jeg gleder meg. Jeg regner med at dette vil ta omtrent 4 dager, saa er jeg paa praerien.

Det var rapport saa langt. Hvis jeg bare kunne finne ut av hvordan jeg laster opp bilder, vil dere faa se.

Until then - so long

Ingen kommentarer: