Vancouver - 12 km

Alt gikk vel til Frankfurt, saa var det tekniske problemer med flyet, og det ble 5 timer forsinket. Saa planen min om aa komme inn i Vancouver mens det var lyst, var kjapt en saga blott. Saa i morket, i regnvaer ankom jeg vestkysten av Canada. Men alt var bare bra, sykkelen kom hel fram, all bagasje var med, i tillegg er det lett aa orientere seg i Vancouver, og byen er trygg ogsaa om natten. Og etter litt rot fant jeg fram til ungdomsherberget, og fikk sjekket inn paa et ok sted.

I dag har jeg faat tak i bedre kart, som vil ta meg helt til Calgary, i tillegg til et mer detaljert kart ut av Vancouver. Byen baerer preg av at det snart er OL her, det er full rulle for bygningsarbeidere. Det ser bra ut for oss nordmenn, naar vaare stolte idrettsmenn skal herje i vesterled. Jeg tror paa 15 gull.

Folk her er vennlige, og naar de faar hoere om mine planer sier de bare good luck, og gir tips om ditt og datt. Jeg er ikke saa opptatt av aa faa mange tips. Spesielt om hvor bratt det er til Kamloops. I morgen skal jeg starte aa sykle, og jeg verker etter aa komme igang. Jeg regner med en skikkelig daarlig dag paa sykkelen, med masse trafikk og stress. Men etter det ser det bra ut. Dag 2 vil gaa over et pass paa omtrent 1400 meter, saa da faar jeg sjekket formen. Er det nok aa loepe turer i myra paa Radoey, eller skulle jeg ha brukt tid paa sykkelsetet istedet? Jeg tror det skal holde. I tillegg vil det bli en paakjenning for den bakre del av kroppen. Men er man i cowboyland, er det ok aa gaa som en cowboy et par dager. Men aa ta et bad i saltvann er uaktuellt de naermeste dagene. Jeg proevde det naar jeg syklet Norge paa langs, og det var godt jeg var alene naar saltet trengte inn i en heller saar bak.

Datamaskinen jeg bruker naa har en oedelagt usb, saa bilder blir det foerst neste gang. Men jeg trives og har det kjempefint. Det vaerste er over, naa er det bare aa nyte landet de neste par maanedene, og tenke paa hvor heldig man er som faar oppleve enda en lang sykkeltur.

Take care until next time.