søndag 17. mai 2009

Vancouver, here I come

Gardemoen flyplass, 0 km, men sykkelen er sjekket inn, stressnivået er nede, og nå kan jeg begynne å glede meg. Boksen med sykkelen veide sikkert 25 kg, og jeg hadde masse bagasje for mye. Men som vanlig klarte jeg å snike meg unna, og det gikk bra å få med telt, primus, klær og tannbørsten.

Forhåpentligvis går bytte av fly i Frankfurt bra, så er det bare å få seg en øl, og kulen helt ned. Som syklist er man vant til at folk er mistenkssom, fordi man som regel er litt skitten. Så også i dag, selv om jeg er gullende ren. Jeg ble kroppsvisitert av ei lekker dame i sikkerheten på Gardemoen. Kanskje er det Vålerenga capsen. Uansett, det kan oppfattes som sextrakkasering av securitas, og hva er galt med det, når personelldama er en 8 er.

Send gjerne et røyksignal, det er koselig å få litt boost og litt ekstra motivasjon for de dagene da det blåser, regner og bena kjennes som tømmerstoker.

Men nå bare gleder jeg meg.

2 kommentarer:

Arne Kvalvik sa...

Hei Øyvind
Ønsker deg god tur. Dette er et nytt seriøst reiseprosjekt som vi alle unner deg.
Hold oss oppdatert. :-)

Kogahilsen
Arne

turermoro sa...

Takk for det Arne. Alt er vel, og sykkelen er montert. Og jeg bare gleder meg til aa slite Brookssete et par maaneder. Bare jeg kommer ut av Vancouver trygt, saa blir dette bra.