Neys campground - 3723 km

Ut av Thunder Bay med en helt ny Koga. Rart hvordan en kan glede seg til aa skifte litt slitedeler paa en sykkel. Men, paa den andre siden, rart hvor tungt det er aa traakke sykkelen hele tiden i 27 km, for det er det eneste giret jeg hadde. 178 kanadiske dollar for hele operasjonen, i Norge sikkert det dobbelte. Jeg er lykkelig. Jeg skiltes med Steve i Thunder Bay, og traakket til, for aa si det saann. Det ble gode 160 km i gaar, og ca 120 i dag, Superior Lake er vannet jeg sykler rundt. Men for en svaer innsjo. Verdens storste faktisk. Saa stor at jeg tror hele Norges land kunne faa plass her. Men jeg har ikke faatt sett saa mye til den, for vaeret er heller elendig, regn, motvind, taake osv. Allikevel triller kilometerene inn, og det er noe eget ved aa sykle gjennom dype skoger med mystisk taake, lurer det en bjorn rundt neste sving? For hele tiden er det bjorn rundt meg. Jeg har bare sett en dod en, men de er der. Jeg stoppet en liten sving i Pays Plat for en kaffe paa en svaert lokal bensinstasjon, drevet av en usedvanlig hyggelig indianer. Han fortalte at tidligere paa dagen hadde det vaert en bjorn der, men de fikk jaget den vekk. Jeg har gardert meg med en boks pepperspray, saa jeg er svaert komfortabel med aa mote en bjorn. Her er det ikke grizzlybjorn, men svartbjorn, som ikke er aggressiv. Men jeg har tro paa aa vaere forberedt.

I natt laa jeg paa den vaerste "campingplassen" i Canada. Egentlig var det et motellsted, men eieren ville ha 60 dollar for en natt. Litt stivt for min del, og vi ble enige om en pris for camping og dusj. Saa naa har jeg provd en kalddusj fra de canadiske fjellene. Men jeg fikk sove i teltet, og det regnet koselig hele natten, tapp tapp tapp. Og ipoden er ladet med nok radioprogram, saa det fikk heller vaere at det var et skit sted. For spesielt innteresserte heter stedet Cavers. Skulle du dumpe borti stedet, blunk, og du er forbi, som sikkert er det beste.

Et av de storste problemene jeg har mott her i Canada, er at mange banker ikke tar Visa, men Mastercard eller Cirrus. Saa jeg passer paa aa ha en liten reserve her og der. For det er ikke kult aa ha 500 km aa sykle uten mat.

Jeg er glad for alle kommentarene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare paa dem, men jeg leser dem.

Til Arne: Jeg er gald for at du har glede av aa lese bloggen. Vi har snakket for om at det ikke er lengden paa turen som gjelder, og det er ikke et maal aa sykle saa fort som mulig bare for aa imponere. Jeg tenker paa det hele tiden mens jeg sykler. Jeg er takknemlig for aa kunne vaere saa lenge paa tur. Det er noe eget ved aa vaere saa lenge borte. Man faar en egen ro ved aa vite at det eneste som gjelder er aa ha det kult.

Til Viktoria og broderen: Hipp hipp, det blir Bowlers naar jeg kommer hjem.

Ingen bilder denne gangen, maskinen har ikke usb-plugg. Men jeg har nok av bilder paa lager, saa neste gang jeg har sjansen, skal jeg legge ut et passe utvalg. For jeg har laert hvordan det gjores.

Naa er det snaert natta natta. Til dere der hjemme: So long.