Arnprior - 4964 km

Jepp, na er jeg like utenfor Ottawa. Det er mye aa fortelle. Like foer Sault Ste Marie, traff jeg en fra Amerika, David. Vi syklet sammen et par dager, dvs, han syklet bak meg, og hadde to herlige hviledager, som var ok for meg. Siden Thunder Bay har jeg proevd aa ta igjen to jenter som jeg traff der. Og jaggu traff jeg ikke dem igjen for et par dager siden. De syklet paa en utrolig rar maate. Den ene sykler som Tour de France, den andre sykler sakte, er innom alle steder osv. Saa den kjappe jenta sykler til et sted, f eks 70 km avgaarde, setter seg ned paa en kafe, og venter paa den andre som har good tid. Og saan har det visst vaert hele deres tur. Bra for meg, for den som sykler sakte er veldig hyggelig, og vi har truffet hverandre gang paa gang naa. Men jeg tror at naa er det for langt bak til at jeg vil se dem igjen.





Jeg vil gjerne snakke om Canada og veier. De er bare ikke bra aa sykle paa. Veiskulder eksisterer ikke, saa det er rett ut i trafikken. Og som dere sikkert vet, Canada har verdens storste trailere, verdens storste biler, og er langt i fra vant til aa takle syklister. Saa jeg er stadig vekk og hilser paa groftekanten. Hei hei. Naa har jeg kommet inn i de omraadene hvor nesten alle menneskene i Canada bor, saa trafikken bli bare tettere. Men her er det ogsaa mulig at det faktisk finnes sykkelveier. Jeg vet om noe som heter La route Verde eller noe saant i Quebec, og i overimorgen er jeg i den provinsen.





Om kvelden ligger jeg i teltet og ser paa kart. Jeg er naerme naa, svaert naerme aa ha krysset landet. Og jeg har faatt topplos, for aa si det saann. De siste dagene har jeg gjort gode 150 km om dagen. Jeg tror det kan vaere omkring 1000-1500 km igjen. snart i maal. Det er nesten saa jeg ikke har tid til noe annet enn aa sykle.



Det neste vil bli skrevet paa engelsk, slik at de jeg skriver om faktisk kan lese det, men det gaar vel bra??



Sometimes you just run in too the right kind of people. Think about being a cyclist, and meet a guy just outside the campground saying, you can pitch your tent here. Then shouting: Trudy, two cold beers, then next, need a shower, do you have launderey? Just amazing, isn't it? Then the guy starts to tell me that his sun is a pro cyclist, have done races in Norway, China, Porugal etc. That was heaven, like coming home. His sun, daugheter and her boyfriend was in the woods fishing for trout, and that was very promising for the dinner. Fresh trout with baked potatoe and sourcrem, fresh vegetables, and the biggest steak so far on this trip. The son, Buck Miller was also more than desant on the guitar, and had a good voice. Me myself are qutie shy when it comes to play in front ogf people, but it was a night to remember. The daughter had also a good voice, and the highlight was an acapella where the mom joined in. I must just say, thank you John and Trudy, the stay with you was the best on this trip. And Buck, if you come to Norway, be sure to look me up, and we can go kayaking and play a little guitar. I will learn those canadien folksongs.

Saa her sitter jeg, med vaate sko etter regnvaer i gaar, men med sykkelhansker som lukter godt av vaskemiddel, og ikke sur polse etter naer 5 uker paa veien.

Det er saa mye aa fortelle, saa mange opplevelser, men alt kan ikke komme med i denne bloggen. Men jeg er glad for aa faa oppleve alt sammen. Kanskje jeg etterhvert vil legge ut alle bildene, men akkurat naa faar dere noye dere med Canada 9.

So long